Middel 91@.jpg
blue selkie goud.png

Legenden om Björn


Det var en gang, i sjøen ikke langt fra den evige flytende isen, en mareman bodde i vannet. Han var mye større enn et menneske, med den brede underkroppen relativt kortere og endte i store nett. Han var ikke laget for bevegelser på land, men når han gjorde det, måtte han støtte kroppen sin med armene. Maremanens øyne og hår hadde saltfarge, og kroppen var kald som vannet. Hver dag kom han nær kysten og så langt på vei til sin elskede dame.


Hun var en ildånd i landet. Huden hennes var like svart som sanden og øynene hennes var røde. Uansett hvor hun gikk; jorden ville sprekke i hennes fotspor. De hadde elsket hverandre helt siden de la blikk på hverandre. Skjebnen var imidlertid grusom, for de hadde lenge lært at de ikke kunne komme i nærheten. Når de gjorde det, ville damens ild brenne sjømannskroppen og dampen sprengte ut til bare salt var igjen i hennes skadede fingre.


Gjemmer seg bak steinene på landet, en annen sjel var vitne til disse hendelsene. Han var en stygg mann med et stort ønske om å bli konge. Derfor beordret han mennene sine til å fange både sjømannen og ildsjelen. Han ville låse dem i et bur, nær nok til hverandre for å torturere dem, men ikke nær nok til å drepe dem. Damp og fuktighet ville unnslippe sammen med skrikene av smerte. Der saltavleiringer ville bygge seg opp på stolpene og rundt buret, samlet mennene det og solgte det. Dette ga dem stor rikdom og lederen ble kronet til å være konge over landene vidt og fjernt. Så grusom som han ville behandle mareman og ildsjelen, behandlet han innbyggerne sine. For han var bare interessert i mer rikdom og land for seg selv.


Det tok ikke lang tid før en mann sto opp under folket. Han het Björn og alle mennesker var enige om at han var den rette mannen til å representere og fremheve deres ambisjoner, for han var tapper, modig og godhjertet. Björn gikk rundt i landene for å heve en hær av modige menn og kvinner, som ikke ville ta kongenes tyrannhåndtak lenger. Under Björns kommando styrtet de hele kongens styrke i en hard og lang kamp. Det var Björn selv som i etterkampen av seieren våget å komme nær buret der den kraftige brannånden og sjømannen var låst. Mens damp, ild og iskaldt vann tuslet rundt ham, frigjorde Björn dem.


Men både mareman og ildsjelen var så skadet og utmattet etter deres år lange fangenskap, at de ikke kunne klare å leve lenger. Der sjømannen ga sjelen sin til havet, ga ildsjelen henne sjelen til det tilstøtende landet. Der forblir deres kjærlighet for alltid.

Björn lærte å bruke denne kraftige livsenergien til å produsere det hvite saltgullet selv. Slik lever disse menneskene frem til i dag i velstand.


Slutten.


INSPIRASJON

Denne historien dukket opp først på min personlige bloggside. Les det der:

https://www.ellenwild.com/post/the-legend-of-bjorn


Jeg fikk inspirasjonen etter å ha besøkt Saltverk på Reykjanes på Vestfjordene på Island. Les mer om det her. Det samme saltet som brukes til de fantastiske produktene fra ANGAN.

Middel 17.png